Vil du ha mat eller ikke, hvor mye bør vi spise? Kan vi ikke spise for mye? Eller kan vi spise mye mer enn nødvendig. I en spiseforstyrrelse føler en person behov for å spise mer og ønsker å kaste opp all maten fra magen. Og på den annen side ønsker de å trene mer for å holde seg smarte. Spiseforstyrrelser og matangst har en psykologisk komponent.
Hver dag er fylt med spenningsøyeblikk, selv om maten er hverdagslig. I det minste for mange mennesker kan mat være hyggelig. Mat er nødvendig, men det kan også være hyggelig.
Noen individer opplever imidlertid mye angst knyttet til mat. Tanker og bekymringer kan være påtrengende under måltidene, men snart vil de ta kontroll over sinnet. Når du lever med en spiseforstyrrelse, kan du oppleve angst for mat.
Advarselstegn på spiseforstyrrelse og matangst
Folk kan oppleve midlertidig matangst uten å ha en underliggende tilstand. Mat kan også brukes som en mestringsmekanisme av noen mennesker som lider av angst. I løpet av den siste måneden har 28 % av norske voksne overspist eller valgt usunn mat på grunn av stress.
Når en person er engstelig for mat, kan de lide av en underliggende psykisk helsetilstand.
Undergraver deres forhold
forstyrrer deres daglige liv
Forbruker tankene deres
Får dem til å ta usunne valg konsekvent
Blant mulige diagnoser er:
Til tross for at de er veldig tynne, ser personer med Anorexia nervosa på seg selv som overvektige. På grunn av denne oppfatningen spiser en person veldig lite mat på grunn av intens angst for det. Å ta avføringsmidler eller trene for mye kan også brukes til å gå ned i vekt eller utvikle uvanlige matritualer. Undervektig, pga
anoreksi, kan forårsake hjerte- eller endokrine systemproblemer og til og med føre til døden. Enhver spiseforstyrrelse med høy dødsrate er anoreksi.
Overspising og utrensing er kjennetegn på Bulimia nervosa. Oppkast, ta avføringsmidler og bruk av klyster kan brukes til å kvitte seg med overflødig mat. Faste eller overtrening kan tjene som kompenserende tiltak for overspising. Folk som overstadig har en tendens til å føle seg ute av kontroll over spisingen, noe som fører til at de spiser mye mer mat enn det som er sunt. Noen av dem overstadig i det skjulte slik at de ikke skammer seg. Fordi de ikke vil se fete ut, renser de. Bulimi kan føre til skader i spiserøret (matrør), eller elektrolyttubalanser, eller til og med elektrolyttubalanser.
Behandling for redigeringsforstyrrelsen
Bulimi og anoreksi hvisker i ørene dine at du aldri vil være lykkelig før du går ned i vekt. Din verdi bestemmes av utseendet ditt. Men du kan bare elske deg selv for den du egentlig er hvis du er i bedring.
Å erkjenne at du har en spiseforstyrrelse og matangst er det første skrittet mot bedring. Selv om du fortsatt er overbevist om at å gå ned i vekt vil føre til lykke, selvtillit og suksess, kan dette være vanskelig å innrømme. Gamle vaner er vanskelige å bryte selv om du innser at de ikke er sanne.
Du kan også angre atferden du har lært. Det er mulig for alle å utvikle en spiseforstyrrelse, og restitusjon er også mulig for alle. For å overvinne en spiseforstyrrelse må man gi opp usunne matvaner. Å identifisere hvem du er utover dine matvaner, vekt og kroppsbilde handler også om å lære nye måter å takle følelsesmessig smerte på.
Hvordan kan du få en rask gjenoppretting:
Lytt til følelsene dine
Lytt til kroppens behov
Aksepter deg selv
Sett pris på deg selv
Å ta på seg så mye kan virke overveldende i begynnelsen, men husk at du ikke er alene. Gjenoppretting er tilgjengelig for deg. Støtte og veiledning vil tillate deg å bryte ut av spiseforstyrrelsens destruktive syklus, gjenvinne helsen din og nyte livet igjen.
Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelse
CBT er en behandlingsmetode som er strukturert. I sin mest typiske versjon består den av 20 økter. Målene er etablert. Økter går med til veiing av pasienter samt gjennomgang av lekser, gjennomgang av casebeskrivelsen i tillegg til å lære ferdigheter og løse problemer.
CBT inkluderer vanligvis følgende elementer:
Konkurrerer med spisereglene. Dette handler om å identifisere regelverk og utfordre dem på atferdsbasis (som å ikke spise mat klokken åtte eller ha smørbrød til lunsj).
Registrering av matinntak umiddelbart etter spising og registrering av tanker og følelser, samt atferd.
Utviklingen av kontinuumstenkning for å erstatte tenkning som er alt eller ingenting.
Utvikling av strategier for å forhindre overdreven overspising og kompenserende atferd, for eksempel ved bruk av forsinkelser, alternativer og strategier for problemløsning.
Eksponering for matvarer som forårsaker frykt. Etter at spiserutiner er etablert og kompenserende atferd er brakt under kontroll, introduserer pasientene sakte maten de er redde for.
Planlegg måltidene dine. Pasienten må planlegge måltidene sine på forhånd og være klar over «hva og når» hans eller hennes neste måltid skal være.
Psykoedukasjon er en måte å oppdage hva som forårsaker spiseforstyrrelsen, samt dens fysiske og psykiske konsekvenser.
Regelmessig innveiing for å overvåke fremdriften og utføre eksperimenter.
Målet med tilbakefallsforebygging er å finne ut hvilke strategier som har vist seg effektive og hvordan man skal håndtere potensielle hindringer. Behandlingen er tidsbegrenset og pasientens mål er å være sin egen behandler.
Bruk av atferdsstudier. For eksempel når en person tror at å spise cupcakes kan resultere i en vektøkning på fem pund, kan han eller hun bli oppfordret til å spise en cupcake og deretter sjekke om dette skjer. Slike atferdstester er vanligvis langt mer effektive enn den kognitive restruktureringsprosessen alene.
Kognitiv atferdsterapi kan endre og regulere følelser og tanker om ethvert problem relatert til mental helse. spiseforstyrrelser og angst for mat anses å være psykiske problemer som påvirker kostholdet til en person og helse gjennom vekttap eller økning.
Spesialisten på mental helse vil hjelpe deg med å holde dine mentale helseproblemer i sjakk med 12 økter med terapi og komplette bedringsplaner.