Forskere har studert effekten av universell screening av elever for depresjon i skolen. Denne screeningsmetoden har vist seg å være mer vellykket enn bare å stole på lærere for å rapportere depresjonsrelatert atferd.
Depresjon
Ifølge National Institute of Mental Health (NIMH) er depresjon en vanlig, men alvorlig stemningslidelse som i betydelig grad påvirker livskvaliteten.
Enkeltpersoner kan oppleve ett eller flere av følgende symptomer:
Å ha følelser av tristhet, angst, følelsesmessig tomhet, irritabilitet, rastløshet eller håpløshet
Ta deg god tid når du snakker
Har lite energi
Søvnforstyrrelser
Har problemer med å konsentrere seg
Opplever selvmordstanker
Ungdom kan lide av depresjon, som er en tilstand som rammer mennesker i alle aldre.
Screening for depresjon
Det anbefales at primærhelsepersonell screener ungdom for depresjon.
Forskerne som utførte den nåværende studien bemerker at det er betydelige forskjeller i hvem som har tilgang til primærhelsetjeneste, med mer enn 60 % av ungdommene som ikke mottar rutinemessig forebyggende helsehjelp. I tillegg er det ulikheter basert på region og rasemessig og etnisk mangfold.
De fleste ungdommer går på skolen, og skoler er et flott sted å oppdage ungdommer som kan oppleve depresjon.
I Norge screener enkelte skoler for fysiske helseproblemer. Psykiske helseproblemer som depresjon er imidlertid avhengig av at skolepersonalet varsler psykisk helsevern om enhver atferd som indikerer depresjon.
I den nåværende tilnærmingen stoler man på at ungdommer viser symptomer/utfører seg på en eller annen måte, for eksempel sviktende klasser, manglende klasser eller oppførsel uregelmessig.
Hvordan er depresjonsscreening på skoler mulig?
Forskerne oppdaget at universell skolebasert screening for depressive symptomer førte til en økning i både diagnose og behandling for ungdomsdepresjon. I tillegg var kvinner og minoritetsstudenter mer sannsynlige for å indikere depressive symptomer, selv om deres behandlingsstart ikke var signifikant forskjellig fra andres. Studenter som fikk universell screening hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å starte behandling.
Skolens administrasjon bør utarbeide klare retningslinjer for screening og oppfølging av elever. Skolen og familiene må gjøres oppmerksomme på at screening identifiserer symptomer, men ikke diagnostiserer depresjon eller noen annen psykisk helsetilstand.
Hva bidrar til ungdomsdepresjon?
En sårbarhets-stressmodell kan brukes til å forstå depresjon. En disposisjon for depresjon fører til depresjon hos ungdom, som deretter utløses eller forverres av miljøstress. Det kan være biologiske så vel som kognitive faktorer som bidrar til disposisjonen. Livets stress og ungdommens kognitive og biologiske sårbarheter samhandler for å skape depresjon hos tenåringer.
Depresjon kan utløses av en rekke ugunstige livsomstendigheter og hendelser. Risikofaktorer kan inkludere familievansker, akademiske vanskeligheter, kroniske medisinske tilstander og motgang i tenåringens liv. Ungdoms helse kan bli kompromittert av sykdommer som astma, sigdcelleanemi, irritabel tarmsyndrom, tilbakevendende magesmerter og diabetes mellitus.
I kognitive modeller for depresjon er det ikke de stressende hendelsene eller omstendighetene som setter i gang og opprettholder depresjon, men tendensen til å tolke disse situasjonene negativt. En ungdom med depresjon ser ofte på en uønsket hendelse som et resultat av noe internt og globalt, ikke noe stabilt og syklisk.
Det er mange faktorer som kan bidra til depresjon, inkludert biologiske og genetiske faktorer. For det første har studier av familiehistorie vist at barn av deprimerte foreldre har høy risiko for depresjon, samt at deprimerte ungdommer har større sannsynlighet for å ha depressive slektninger.
Hvordan vurderer du ungdomsdepresjon?
Depressive lidelser diagnostiseres klinisk. Legen bør spørre om endringer i ungdommens humør, følelser og tanker, samt deres atferd og daglige funksjon. I tillegg må en medisinsk forklaring (som skjoldbruskkjertelsykdom eller adrenal dysfunksjon) eller rusmisbruk utelukkes som mulige årsaker. De mest effektive vurderingsmetodene supplerer ungdommens egenmelding med informasjon fra foreldre eller foresatte. Ungdom har en tendens til å rapportere bedre om sine interne opplevelser, som humør og tanker, mens foreldre vanligvis rapporterer åpen atferd, som forstyrrende atferd i klasserommet og trass.
I enhver primærhelseevaluering bør etniske og kulturelle faktorer også vurderes. Hvis du ikke klarer å få øyekontakt med en autoritetsfigur, viser du kanskje ikke et deprimert humør. I noen kulturer blir øyekontakt med en leder sett på som en upassende etikette. I løpet av de siste årene har flere verktøy for screening av depresjon blitt tilpasset for bruk i primærhelsetjenesten. Bruk av disse screeningmetodene kan forbedre kvaliteten på depresjonsvurderinger og redusere tiden brukt på avhør under rutineundersøkelser.
Effektiv behandling for ungdomsdepresjon
Til tross for begrenset forskning på behandling av depresjon hos ungdom, har nyere kliniske studier identifisert både farmakologiske og psykoterapeutiske intervensjoner som har vist positive resultater. I tillegg bør legen informere familien om symptomene til ungdommen.
Selv om antidepressiv medisin har vist seg å være nyttig for voksne som lider av depresjon, har langt færre studier undersøkt bruken av disse midlene hos ungdom. Selektive serotoninreopptakshemmere er førstevalg av medisiner for deprimerte ungdommer siden de har relativt få bivirkninger, er trygge ved overdose og kun er nødvendige én gang daglig. Det anbefales ikke å bruke trisykliske antidepressiva eller monoaminoksidasehemmere på dette tidspunktet siden de er mindre effektive hos ungdom, mer dødelige ved overdosering og mindre effektive ved overdosering.
Kognitive atferdsterapier er effektive for å behandle ungdomsdepresjon. De antar at en ungdoms evne til å fungere vil forbedres hvis de lærer å tenke mer adaptivt, forstå hendelser og samhandle med miljøet. Den kognitive komponenten i behandlingen innebærer å identifisere og endre negative eller pessimistiske oppfatninger, antakelser, antakelser og tolkninger av hendelser, samt å utvikle mer positive og optimistiske tenkeevner. Atferdsintervensjoner tar sikte på å forbedre sannsynligheten for å motta positive tilbakemeldinger gjennom konstruktiv interaksjon med andre.
En mellommenneskelig terapeuts mål er å forbedre relasjoner. Terapi er kort og fokusert på å identifisere problemene som utløste den depressive episoden. Ungdom kan redusere og takle stress ved hjelp av yoga.