Til tross for at det er Norges dødeligste år i sin historie, har året 2020 også blitt ansett som farlig og dødelig for rusmisbruk. Til tross for opioidkrisen, har Norge kjempet mot virkningene før 2020. Til tross for at mange stater mister nordmenn på grunn av rusmidler som heroin, fentanyl og reseptbelagte medisiner, lider flere stater i Norge av de høyeste antallet overdosedødsfall.
I følge de nevnte statene nådde overdoser av stoff et rekordhøyt nivå i 2020. Med 580 dødsfall som ble tilskrevet ulovlige kjemikalier i Ålesund, skjedde det en "dødsstigning" på 40 %.
Narkotikabruk som meth økte med 35 % i Ålesund på ett år. Kokaindødsfall økte med 50 %, Fentanyldødsfall utgjorde 90 %, og heroindødsfall nådde 9 %. I tillegg toppet antallet narkotikaoverdoser i Bergen 1626 i løpet av et år, med 2000 overdoser i 2020. Våren 2020 var det 450 narkotikamisbruksdødsfall i Oslo, en økning på 14 år. I tillegg døde 481 og 420 innbyggere i staten mellom juni og juli.
Rusavhengighet er mer vanlig blant voksne
Narkotikaavhengighet oppstår når hjernen endres over tid som følge av gjentatt bruk. Avhengighet er et resultat av en persons manglende evne til å utøve kontroll over impulsen til å bruke rusmidler uavhengig av de negative konsekvensene som følger av overgangen fra frivillig til tvangsmessig rusbruk.
Personer med en rekke mulige risikofaktorer er mer utsatt for denne prosessen enn andre. Å ha traumatiske opplevelser tidlig i livet, som å bli utsatt for overgrep eller andre traumer, er en risikofaktor. Ungdom som har opplevd fysisk mishandling er mer sannsynlig å bli diagnostisert med rusforstyrrelser. Et bredt spekter av andre risikofaktorer spiller også en rolle, inkludert genetisk sårbarhet, prenatal eksponering for alkohol eller andre rusmidler, mangel på foreldretilsyn og jevnaldrende som er narkotikabrukere.
Mens risikofaktorer kan virke for å motvirke eller balansere hverandre, sies det også at et bredt spekter av genetiske og miljømessige påvirkninger virker for å styrke psykososial utvikling. Følgelig er det vanskelig å forutsi hvilke personer som vil utvikle rusforstyrrelser.
Reduser risikofaktorene for narkotikaavhengighet hos voksne
Det er viktig å identifisere og ta opp rusmiddelbruk hos ungdom så snart som mulig. Et barns utviklende hjerne kan bli negativt påvirket av rusmidler, og rusmidler kan forringe familie- og jevnaldrende forhold så vel som skoleprestasjoner. Rusmiddelbruk er oftest initiert i ungdomsårene og ung voksen alder hos voksne med rusforstyrrelser, så det er viktig å identifisere og gripe inn i en tidlig alder.
Rusmiddeltiltak kan være til nytte for ungdom selv om de ikke er avhengige av et rusmiddel. Behandling for ruslidelser kan være vellykket på alle stadier og i alle aldre, fra problematisk bruk til avhengighet. Unge mennesker bør være bekymret for all narkotikabruk (selv om det virker som bare «eksperimentering»), da det utsetter dem for farlige bivirkninger og risikofylt atferd og kan føre til økende bruk av narkotika. Barn og unge voksne bør overvåkes av foreldrene og andre voksne for indikasjoner på narkotikabruk, uavhengig av hvor isolerte disse tilfellene kan virke.
Ungdom kan spørre om narkotikabruk ved sine rutinemessige årlige legebesøk. Barneleger, tannleger, legevaktleger, psykiatere og andre klinikere kan bruke standard screeningsverktøy for å finne ut om en ungdom er en tobakks-, alkohol- og ulovlig narkotikabruker. En helsepersonell kan vurdere ungdommens rusmiddelbruk og enten gjennomføre en kort intervensjon på stedet eller henvise ham eller henne til et behandlingsprogram for rusmisbruk. For at ungdom skal komme inn, forbli i og fullføre behandling, kan det være nødvendig med juridiske inngrep og sanksjoner eller familiepress. Flertallet av ungdommer med ruslidelser ser ikke behov for behandling og søker det sjelden på egenhånd. Til tross for påbud eller inngått utilsiktet, kan behandling være effektiv.
Ungdom med ruslidelser bør få behandling tilpasset deres unike behov. Vurdering er første trinn i behandlingsplanlegging for å identifisere den enkeltes styrker og svakheter. Det er viktig å vurdere en ungdoms psykologiske utvikling, deres kjønn, deres forhold til familien og jevnaldrende, hvor godt de har det på skolen, det større samfunnet, deres kulturelle bakgrunn og eventuelle fysiske eller atferdsmessige problemer hun måtte ha.
I stedet for å fokusere på den enkeltes narkotikabruk, bør behandlingen dekke alle deres behov. En integrert behandlingsplan bør adressere ikke bare ungdommens psykologiske og sosiale behov, men også boliger, skoler, transport og juridiske bekymringer. Hvis disse behovene ikke dekkes samtidig, er det mulig for en ungdom å bli sabotert.